Foto: Xavier Häpe/ Wikimedia Commons
Gjennom EØS-avtalen mottar Norge i disse tider et EU-direktiv som forbyr nasjonale forbud mot alkoholreklame, slik Norge har.
Én side ved dette er at vi nå får alkoholreklame på norsk fjernsyn. Jeg synes det er rimelig, for alkohol er et lovlig produkt som det dermed burde være lov å reklamere for. Det likestiller norske bryggerier med sine utenlandske konkurrenter, i motsetning til dagens ordning, som gjør at utenlandske bryggerier kan avertere alene for sine produkter, og derigjennom får et konkurransefortrinn. Dette må sees uavhengig av hvilken politikk norske myndigheter ønsker å føre med hensyn til tilgjengelighet, som varierer mye land imellom, også mellom de som tillater alkoholreklame.
Det jeg synes er mer interessant med denne saken, er at den illustrerer hvor liten innflytelse Norge har uten fullt EU-medlemskap. Med EØS-avtalen, hvor vi i utgangspunktet forplikter oss til å implementere EUs direktiver, har vi riktignok en reservasjonsrett. Sterke motstandere av alkoholreklame har ønsket å anvende denne i spørsmålet om dette direktivet, noe som isåfall ville være første gang Norge reserverte seg. Vi vet ikke konsekvensen av å reservere oss, så det er heldigvis et stortingsflertall imot reservasjon – noe annet ville være uansvarlig. Det forteller også hvor uanvendelig vår teoretiske reservasjonsrett er i praksis.
I denne saken har Norge mye seg selv å takke. Jeg skulle gjerne sett at det ikke var slik, men faktum er at Norge sitter utenfor forhandlingene og uten stemmerett, fordi vi bare er medlemmer av EØS. Det blir som husmannens kontrakt med storbonden, og det er begredelig. EU bygger på konsensus og samarbeid, så medlemsland kan uten altfor store anstrengelser forhandle frem tilpasninger og unntak. En lignende sak var EUs direktiv om importforbud av selprodukter for noen år siden. Danmark, med sin spesielle kompetanse på feltet og interesser på Grønland, fikk et unntak, men i Norge ble ikke saken alment kjent før pressen slo den opp. Norge hadde tapt en viktig sak – fordi vi ikke satt i rommet der beslutningen ble tatt. Akkurat som i saken om alkoholreklame, som er en viktig sak for brede lag av norske politikere.
Vi får nå åpenlyst merke hvordan det er å bite i det sure eplet som følge av halvveis EU-medlemskap. Som David Cameron nylig sa om at enkelte ønsker Storbritannia ut av EU: «På utsiden av EU vil vi ende opp som Norge. Avhengig av det indre markedet, men uten innflytelse!» Det er ingenting å godte seg over, for det rammer oss alle som nasjon.
